Search
Bulgarsk vin på vei opp
Av Nils Bjørnæs
Vinex Slavyantsi, som ligger i Rose Valley en times kjøring fra kysten, er ikke bare den største, men også en av de høyest ansette vinprodusentene i Bulgaria, med tradisjoner tilbake til 1898. I dag er det Georgi Zhekov og faren Zheko som står for driften av firmaet.
- Bulgarsk vin var nede i en bølgedal på 90-tallet. Hva var det som skjedde?
- Etter kommunismens fall i 89, begynte privatiseringen som skapte til dels kaos og ville tilstander. Det ble fokusert mer på kvanta en på kvalitet hos mange produsenter, og når det ble manko på råstoff, begynte de å frakte druer langveis fra. Dette forringet kvaliteten og dermed ble også vinen dårligere. Det ble produsert mye dårlig vin i årene etter 1993, og slik fikk bulgarsk vin dårlig rykte, forteller Georgi.
Dette bekreftes av Arve Røys Stranden, daglig leder hos vinimportøren Strag, som blant annet selger Leva i Norge.
- Før dette var bulgarsk vin populær i Norge. Den var billig og holdt bra kvalitet. Men etter privatiseringen og de elendige resultatene som fulgte, gikk salget bratt nedover. Men dette har snudd seg nå, sier Stranden som forteller at de i dag selger 1000 3 liter bokser Leva i uken.
- Men på grunn av blant annet høyere transportutgifter, er ikke vinen fra Bulgaria så billig lenger, legger han til.
Historisk kan bulgarsk vintradisjon føres 3000 år tilbake til de gamle trakerne som den gang befolket området. Blant annet skriver Homer i Illiaden om den "honningsøte svarte vinen" som skipene brakte med seg til Troya fra den trakiske byen Ismarus ved Svartehavskysten.
Gjennom århundrene har bulgarsk vinlaging vært gjennom både opp og nedturer. Ikke minst ble det ottomanske styre fra 1396 til 1878, en katastrofe for vinlagingen. Men tradisjonene ble likevel holdt ved like. I 1920 startet den første vinfabrikken med druer fra en rekke forskjellige vingårder, men det var ikke før etter 2. verdenskrig vinproduksjonen i Bulgaria ble satt i system.
- Det ble produsert mye god vin på denne vingården også under kommunismen. Alt var selvsagt underlagt det statlige monopolet, men det som ikke var så bra var tappingen på flasker, som foregikk et annet sted. Tapping og korking er en viktig del av prosessen. I dag har vi full kontroll med hele prosessen, vi har moderne utstyr og fremfor alt, masse erfaring og kunnskap om vinproduksjon. Ikke minst takket være min far, som har jobbet her nesten hele livet, sier Georgi.
- Hvilke er de viktigste markedene deres i dag?
- Russland er fremdeles et viktig marked, det samme gjelder Tyskland, USA og Japan. Vi solgte også mye til England for noen år tilbake, var inne på de store supermarkedkjedene, men det oppsto problemer med importøren. Vi håper imidlertid å komme sterkt tilbake der.
- Hva med Norge og resten av Skandinavia?
- Sverige er desidert det største markedet i dag. Til sammen eksporterer vi 1,3 millioner liter rød og hvit vin i året dit. Norge pleide å være et godt marked for oss. Vi var faktisk den 5. største eksportøren en tid. I dag ligger vel salget til Norge på mellom 35 - 50% av det vi selger til Sverige.
- Hvitvinen Leva ser ut til å gå bra. Hva kan du si om den?
- Leva består av tre forskjellige druetyper, 40% chardonnay, 30% Muscat og 30% Dimiat, og med smak av fersken, aprikos og honning. Vi pleier å karakterisere den som "frisk og fruktig". Vi har også nylig introdusert en ny bag in box med målestrips som viser hvor mye som er igjen på boksen. Vi håper Leva skal være med på å øke markedsandelen vår også i Norge.
- Hvor mange ansatte har dere?
- Vi har 250 ansatte i produksjonen, og under innhøstingen øker vi bemanningen med ytterligere 150 - 250 arbeidere, som gjør oss til den største arbeidsgiveren her i distriktet. Derfor føler vi også et ansvar for nærmiljøet og prøver å gjøre ting for å hjelpe befolkningen i regionen. Vi startet the Leva Foundation sammen med en svensk partner for et par år siden. På svensk betyr jo Leva nettopp å leve, samtidig som det er navnet på den bulgarske pengeenheten, så vi syntes det var et passende navn.
- Vi føler det er spesielt viktig å hjelpe Roma-folket som har mange problemer. Vi har blant annet startet et lite prosjekt med en dansegruppe for barn fra 10 - 16 år. Vi har skaffet dem tradisjonelle folkedrakter og de har allerede hatt et par vellykkede opptredener. Ellers prøver vi å hjelpe med barnehager og undervisning, men det er fremdeles vanskelig å få foreldrene til å sende barna på skolen.
Har du kommentarer eller spørsmål angående denne saken, gå til vårt nye Forum http://www.ipb-magazine.com/nb/forum
Bulgaria 2008
