Kulturelt mangfold

Med sin blanding av trakisk, slavisk, bulgarsk og ottomansk påvirkning, er Bulgaria et land rikt på kultur og tradisjoner. Og alt har hatt en viktig rolle i det daglige liv. Bulgarske festivaler og skikker daterer seg tilbake til fordums tider, den gang da menneskene vendte seg til gamle guder for hjelp og rettledning.

Av Mike Stock

I løpet av de siste årene har Bulgaria blitt et stadig mer populært turistmål. På somrene strømmer solhungrige turister til feriestedene langs kysten for sol og varme, sjø og strand, og selvfølgelig billig alkohol. På vinteren er det skisportsteder som Bansko og Pamprovo som lokker. Men Bulgaria har mye mer å by på.

Folklore og tradisjon
De tidligere sivilisasjonene har satt sine tydelige spor på den bulgarske kulturen. Kunst og musikk har alltid hatt en viktig rolle i det bulgarske dagliglivet. Fra religiøse malerier til keramikk og veving, men kanskje aller mest når det gjelder tradisjonell folkemusikk, som er populær den dag i dag.

Musikken har sin plass i alle former for feiringer, enten det er bryllup, jul, begravelse eller rett og slett en fest. Tv-kanalene er fulle av innslag med folkemusikk og folk-pop, kalt chalga, og som ser ut til å være musikken som foretrekkes.

Musikken
De forskjellige regionene i Bulgaria har alle sin spesielle stilart innen musikken, som også har en viktig rolle i alle festligheter og feiringer. Folkemusikk fremføres på alle offentlige høytider som jul, nyttår og midtsommer, så vel som feiringen av St. Lazarus og Strandzha-regionens Nestinarstvo-ritualer, hvor innbyggerne faller i transe og danser på glødende kull som en del av en felles feiring av helgenene St. Konstantin og St. Elena den 21. mai.

Sang har lenge vært en viktig del av kulturtradisjonen, og sanger ble også mye brukt under arbeid. Kvinnene hadde et stort repertoar av sanger de brukte mens de arbeidet ute på markene, og de unge gifteklare hadde en spesielt viktig rolle under dansen på landsbytorget. Festlighetene fant sted hver søndag, og ellers tre hele dager under større høytider som påske, og begynte med to grupper unge kvinner som sang i hver sin ende av danseformasjonen.

Den særegne "sounden" av damekorene i bulgarsk folkemusikk, kommer av deres unike rytmer og harmonier, og dessuten bruken av en undertone som akkompagnerer melodien hele tiden. Dette er karakteristisk for sanger fra områdene rundt hovedstaden Sofia og Pirin.

Selv om bulgarere i dag selvfølgelig lytter til all slags musikk, er chalga kanskje mest populært. Ordet "chalga" betyr musikkinstrument og beskriver en musiker som kan spille alle typer musikk, men som tillegger musikken sin egen karakteristiske rytme. Disse musikerne er mye brukt ved bryllup og andre festlige anledninger. Chalga er dessuten populært i såkalte "chalga danse-klubber". Men selv om de fleste synes dette er en interessant måte å fremføre popmusikk på, er det mange som er kritiske og synes det har for mye arabisk i seg.

Baba Marta
Hvert år før begynnelsen av mars gir slektininger hverandre en rød og hvit dusk de kaller "martenitsa", og den første dagen i mars setter folk martenitsaen enten på klærne eller håndleddet sitt, og ønsker hverandre helse og lykke ved å si "chestita baba marta". Marta kommer fra ordet for mars (mart). Mertenitsaen blir så hengt opp på det første treet de ser som blomstrer.

Kukeri
I landsbyene er "kukeri" et viktig rituale som stammer fra trakernes tid. Da danser og feirer man de siste dagene av vinter for å bringe frem våren. Festivalen er en bønn til naturens gud om å gi en god innhøstning i året som kommer.

Rosefestivalen
The Festival of Roses blir feiret i første halvparten av juni i Rosenes dal. Plukkingen av roser starter tidlig om morgenen før soloppgang for å bevare duften, og det trengs to tusen roser for å lage et eneste gram rosenolje. På det internasjonale markedet kommer hele 70% av rosenolje fra Bulgaria.