Hever Castle - Anne Boleyns barndomshjem

I grevskapet Kent, sør og øst for London, ligger en rekke fantastiske slott og herskapshus med historie som skriver seg tilbake til middelalderen. Noen helt til slutten av vikingtiden og slaget ved Stamford Bridge i 1066. Vi har besøkt noen av dem, alle innen en times reise fra London, og alle åpne for publikum store deler av året. En reise i tid og rom. Først ute er Hever Castle, Anne Boleyns barndomshjem. Senere skal vi se nærmere på noen av de andre slottene.

Av Nils Bjørnæs

Hjemme hos Anne Boleyn

Hever Castle er på langt nær det største, men som barndomshjemmet til Anne Boleyn, den mest berømte av Henrik VIII's koner, som endte sine dager på skafottet, er det et historisk sus over slottet som er både romantisk og uhyggelig. Og med vollgrav, vindebro og ridderborgfasade, er det som tatt ut av en Robin Hood-film.
Den eldste delen av Hever ble bygd omkring år 1270, og besto den gang av en solid steinbygning med port og vindebro, og en gårdsplass omgitt av høye murer. To hundre år senere flyttet Bullen-familien inn og bygde et komfortabelt bindingsverkhus innenfor murene.

Bullen var det opprinnelige familienavnet til Anne Boleyn, og det var hennes oldefar, Geoffrey Bullen fra Norfolk, som kjøpte Hever etter å ha blitt borgermester i London og tjent seg en formue.
På grunn av manglende kirkebøker fra perioden, hersker det en viss usikkerhet om når Anne Boleyn ble født, men antakelig ble hun født på Hever Castle i 1501. Familien, med foreldrene Thomas og Elizabeth i spissen, var på denne tiden sett på som en av de mest respektable familiene i det engelske aristokratiet.

Hverdag og fest
Annes tidlige barndom kjenner vi lite til, men på et idyllisk sted som Hever Castle, med sine omliggende parker og skoger, måtte det være mye å finne på for en liten adelsdame og hennes to eldre søsken, George og Mary. Og aktivitet var det nok av, både i og rundt familiehjemmet. For selv i en etter forholdene moderat husholdning som på Hever, trengtes det en liten hærskare av tjenere, kokker, hushjelper og landarbeidere for å holde hjulene i gang.
Mye av tiden gikk med til matlaging og preparering av råvarene. Ikke minst når det skulle være festmiddag, som ofte var en svært bråkete affære. Gjestene hadde gjerne med seg egne tjenere, og de mest høytstående hadde til og med egne "tasters", som skulle sjekke om maten var forgiftet.
Under måltidet løp tjenere omkring med vin og store fat med nye retter, hunder sloss om bein og matrester som ble kastet på golvet, og musikere, sjonglører og akrobater gjorde sitt til å lage det hele til en støyende og fargerik forsamling.

Skikk og bruk
Siden den vanlige måten å forsyne seg på var å bruke fingrene, var det viktig å ha rene hender. Derfor var det god skikk å vaske hendene ute hvor alle kunne se det. Å holde hendene rene under måltidet var en annen sak. For selv om de hadde kniv og skje, spiste de fleste på denne tiden med fingrene. Gafler ble ikke vanlig i Europa før på 1700-tallet.
Regler for god bordskikk fantes også den gangen, og ting man ikke skulle gjøre under måltidet var blant annet:
- ikke stikke fingrene i øret
- ikke klø seg i hodet
- ikke pusse nesen i hendene
- og mennene ble rådet til ikke å klø seg i skrittet
Andre dårlige manerer var å pusse nesen i, eller tørke svette med servietten, og det å putte beinrester tilbake på tallerkenen. Beinrester hørte hjemme på golvet. Å prompe ved bordet ble også frarådet.

Fra Bullen til Boleyn
Annes far, Sir Thomas, var en respektert diplomat med begavelse for språk, som ofte ble sendt på diplomatiske reiser til utlandet, og da Anne var 13 år tok han henne med til Frankrike, hvor hun ble hoffpike hos den franske dronningen. De neste årene lærte Anne perfekt fransk, og fungerte ofte som oversetter når det kom engelske besøkende til det franske hoffet. Det var her hun ble kjent som Anne Boleyn, et navn hun senere foretrakk.
I 1522, etter fire år som ambassadør i Paris, reiste Sir Thomas tilbake til England og tok Anne med seg. Anne var nå en sofistikert ung kvinne som hadde tilbrakt flere år ved det mest strålende og spennende hoffet i Europa, og da var det kanskje ikke overraskende at hun fant livet på Hever Castle ulidelig kjedelig. Derfor varte det ikke lenge før hun var tilbake ved hoffet, som hoffdame for dronning Katarina av Aragon, Henrik VIII's første kone.
Anne var populær, og i løpet av kort tid ble hun kjent som den dyktigste og mest fasjonable kvinnen ved det engelske hoffet. Men så gjorde hun den store feilen å forelske seg i en ung lord ved navn Henry Percy, og det likte kongen dårlig. Han hadde nemlig andre planer for begge to. Dermed ble Anne nok en gang sent tilbake til Hever Castle.

Konge på frierføtter
Elskovssyk og rasende på kongen, ble Anne en tid låst inne på rommet sitt for å hindre henne i å kommunisere med Lord Percy. For å hjelpe henne komme over skuffelsen, sendte faren henne til Nederland, hvor hun også hadde oppholdt seg en tid som ungjente.
Da hun kom tilbake til England i 1525, var kong Henrik mer desperat enn noen sinne fordi dronningen ikke klarte å gi ham en mannlig arving, dessuten var han lei av elskerinnen Mary, som faktisk var Anne Boleyns eldre søster. Han rettet nå oppmerksomheten mot 25-årige Anne, og begynte å dra på uanmeldte besøk til Hever Castle.

Brøt med Roma
I 1527 fridde han til Anne for første gang, som svarte: "Deres kone kan jeg ikke bli, både fordi jeg ikke er verdig og fordi De allerede har en dronning. Deres elskerinne vil jeg ikke være".
Det modige svaret gjorde kongen enda mer interessert, og han satte alt inn på å få ekteskapet med Katarina annullert. Det ville ikke paven godkjenne, og det hele endte med at kongen i en dramatisk avgjørelse fjernet England fra pavens juridiske innflytelse og skapte The Church of England med seg selv som overhode. Dermed satte han også reformasjonen i England i gang. Alt dette fordi han ville gifte seg med Anne Boleyn fra Hever Castle.
I januar 1533 ble Anne og Henrik gift. Da var Anne allerede gravid. Den 1. juni samme år ble hun kronet til Englands dronning, og i september ble barnet født. Men i stedet for den sønnen både kongen og landet forventet seg, ble det en jente. Hun skulle senere bli dronning Elizabeth I.

Arrestasjon og dom
Tragediene fortsatte. Året etter hadde Anne en spontan abort, senere en dødfødt sønn, og så nok en abort. Til kong Henriks store skuffelse. Alt han ønsket seg var en sønn, og han hadde pantsatt både sin egen og Englands sjel for å få en.
Skuffelsen gikk snart over til raseri, og den 2. mai 1536 ble Anne arrestert og ført til Tower of London.
Den falske anklagen lød på høyforræderi, basert på utroskap med fire navngitte menn, og incest med sin egen bror George. Hun ble funnet skyldig to uker senere, og om morgenen den 19. mai ble hun henrettet på plenen innenfor murene i the Tower. To dager tidligere var også broren blitt henrettet.
Annes far og mor var sønderknust, og døde i løpet av de neste to årene.

Reddet av milliardær
Kong Henrik konfiskerte Hever Castle og ga det senere Anne of Cleves som han var gift med en kort stund. Siden har Hever vært eid av forskjellige familier, og ville i dag trolig ha vært en ruin, om ikke den amerikanske milliardæren William Waldorf Astor hadde forelsket seg i stedet og kjøpt det i 1903.
Astor brukte store summer på å restaurere slottet, og selv om det nødvendigvis ble gjort en del endringer, er det takket være ham vi den dag i dag kan besøke barndomshjemmet til Anne Boleyn.
Som de fleste andre slott og herskapshus i England, har Hever flotte hage- og parkanlegg hvor folk kan ha piknik. Mange av stedene har også spesielle arrangementer for barn og voksne, med ridderturneringer, bueskytterkonkurranser osv.

For informasjon om priser, åpningstider, reisebeskrivelse osv, se
www.hevercastle.co.uk