Kypros - Afrodites fødested

Kypros er den tredje største øya i Middelhavet etter Sicilia og Sardinia. Øya, som også er kjent som fødestedet til den mytiske kjærlighetsgudinnen Afrodite, ligger ca. 75 km sør for Tyrkia.

Av Mike Stock

Øya har en lang og komplisert historie. Etter delingen av Romerriket ble Kypros og den greske befolkningen en del av det bysantinske riket, og under korstogene i 1191 ble øya erobret av Rikard Løvehjerte av England. Året etter solgte tempelridderne øya til Guy de Lusignan, og hans etterkommere hersket de neste 300 årene. Republikken Venezia erobret så øya i 1489 og i 1571 ble Kypros en del av det osmanske riket. Det var først da den tyrkiske befolkningen kom og slo seg ned. Dette har hatt store følger for øyas senere historie frem til i dag.

I 1878, etter en avtale med det osmanske riket, tok Storbritannia kontrollen over øya. I den første og andre verdenskrigen lovet Storbritannia greskkyprioter som vervet seg og sloss for det britiske militæret, at de etter krigen skulle bli forent med Hellas. Noe som lenge hadde vært et ønske hos det greskkypriotiske flertallet. Etter en periode med økende uroligheter på 1950 tallet erklærte Kypros seg selvstendig og Republikken Kypros ble født 16. august 1960.

Stor uenighet
Hendelsene som fulgte er både komplisert og omstridt. Det var stor uenighet mellom greskkypriotene, som utgjør 80 % av befolkningen og den tyrkiskkypriotiske minoriteten, som utgjør 18 %, over tolkning og implementeringen av den kompliserte avtalen satt ned av London og Zürich. Denne avtalen skulle forsikre at begge parter var politisk representert og alle rettigheter ivaretatt. Men de to partene kunne ikke komme til enighet og i 1964 toppet konflikten seg, noe som førte til at FN sendte fredsbevarende styrker til øya.

I årene som fulgte førte forhandlingene ingen vei. Kranglingen mellom de to partene økte. Tyrkiskkypriotene sloss nå for deling av øya mens greskkypriotene sloss for det motsatte.
I 1974 foretok greskkypriotiske nasjonalister, med militær hjelp fra Hellas, et kuppforsøk mot regjeringen og noen dager senere, den 20. juli 1974, invaderte Tyrkia og okkuperte den nordlige delen av øya. Dette førte til 160 000 greskkypriotiske flyktninger og 50 000 tyrkiskkypriotiske.

I 1983 erklærte Nord Kypros seg selvstendig, men er i dag bare anerkjent av Tyrkia. Mange forsøk på å finne en løsning har mislykkes. I 2004, i forkant av at Kypros skulle tre inn i EU, lanserte Kofi Annan en gjenforeningsplan med støtte fra FN. Planen mislyktes, og Sør Kypros gikk inn i EU i til tross for at øya fortsatt var delt.

I årene etter 1974 har kypriotisk økonomi vokst, og befolkningen på sørsiden av øya har i dag en svært høy levestandard. Nord-Kypros, derimot, er mye fattigere på grunn av internasjonal embargo, skjønt fra EU's side er det nå snakk om å heve denne handelsboikotten. Det er også økende inntekter fra turisme og utenlandske investeringer på eiendomsfronten. Men fremdeles er Nord-Kypros avhengig av støtte fra Tyrkia.

I de siste par årene er diskusjoner om en gjenforening tilbake, og etter valget på Sør Kypros i februar, er det et gryende håp om en varig løsning på Kyprosproblemet.