Kypros - tøffe forhandlinger

Kuppforsøket fra gresk-kypriotiske nasjonalister og den tyrkiske invasjonen som fulgte, kaster fremdeles sin skygge over den delte øya Kypros i dag. Med mindre det blir funnet en løsning, vil den fortsette å formørke menneskers liv, og skillelinjen som løper gjennom landskapet som et arr, vil ikke få sjansen til å gro. Nå er Kypros-problemet igjen tilbake på dagsordenen, i det forhandlingene mellom nord og sør fortsetter. Vi snakker med Arne Strand fra den norske fredsforsknings organisasjonen PRIO om dagens situasjon, og hvilke håp det er for en gjenforening.

Av Camilla Kaas Stock

Hvordan tror du samtalene går?

- Det er egentlig avhengig av hvem du snakker med i øyeblikket, men hvis det skal bli en løsning på Kypros-problemet, er 2009 det året som skulle gi de beste sjansene. Presidentene på begge sider ønsker å finne en avtale som fungerer, og det er nå et visst press på Tyrkia for å løse problemet , noe som også vil gjøre det lettere for dem med hensyn til EU-medlemskap.

Hva er de største hindringene som står i veien?

- Situasjonen er selvsagt svært komplisert, men land- og eiendomsproblemet, samt hva slags regjering det blir, er kanskje de vanskeligste problemene som må løses.

PRIO, International Peace Research Institute Oslo ble etablert i juni 1959 og har siden da vært engasjert i å fremme fred gjennom konfliktløsning, dialog og forsoning, offentlig informasjon og policyskapende aktiviteter.
PRIO ble bedt om å involvere seg for å prøve å skape dialog på Kypros i 1997 og PRIO Kypros Centre ble etablert i Nicosia etter folkeavstemningen i 2004, hvor Nord stemte ja og Sør stemte nei til en gjenforening av øya.
Arne Strand, som har arbeidet med konfliktløsning i Afghanistan, har nå jobbet på Kypros i to år.

Hvordan vil eiendomsproblemet kunne bli løst?

- Det vil være et spørsmål om erstatning, men det vil også være snakk om å gi tilbake land til tidligere eiere. Dette vil selvfølgelig få konsekvenser for hele øya, for land ble forlatt på begge sider i 1974.

Hva med en politisk løsning - hva tror du utfallet av samtalene vil bli?

- Det er veldig vanskelig å vite i øyeblikket hvor begge parter står fast på sitt, men det største problemet, dersom det skal bli en løsning, er hva slags regjering det blir, og hvis det skal bli en federasjon, hva slags makt vil den sentrale regjeringen ha. Det er selvsagt også mulig at det ikke vil bli noen avtale, og i så fall kan det bli fullt brudd.
- Nord-Kypros er i en mye svakere posisjon både politisk og økonomisk, og de er helt avhengig av Tyrkia for å opprettholde sin økonomi. At Sør er medlem av EU setter dem i en veldig sterk posisjon, med makt til å vetoe eventuelle spørsmål knyttet til Nord-Kypros, selv så langt som til å blokere fotballkamper.

I PRIOs egen forskning har de sett på fire mulige utfall av forhandlingene. Løsningen kan være en bizonal bicommunal sammenslutning, en to stat-løsning, en funksjonell sammenslutning med en løs bizonality, eller det kan være en videreføring av status quo.

Så hvilken effekt har beslutningen om å la Sør-Kypros inn i EU i 2004, med en omstridt grense, hatt på forhandlingene?

- I PRIO må vi være objektive og ikke ta side. Vår oppgave er å drive forskning og å bidra til en opplyst debatt, så vi konsentrerer oss om veien fremover. Det er mer konstruktivt enn å dvele ved fortiden. Men privat vil jeg si at beslutningen var ikke den klokeste, og kanskje gikk man glipp av en god mulighet.

Det er frykt for at det nyvalgte nasjonalistiske partiet i Nord, UBP, kan skape problemer for de pågående forhandlingene. Hvilken effekt tror du dette vil ha?

- Selvfølgelig kan det komplisere forhandlingene videre nå som president Talats eget parti, CTP er ute av regjeringen. Hans termin er slutt i april neste år, og dette bidrar også til tidspress.

Hvordan føler befolkningen for en mulig gjenforening?

- Vår forskning har vist at voksne menn som kjempet i konflikten frem til 1974, er mye mer tilgivende og villige til å finne en vei fremover. Det er sannsynligvis fordi de så at det ble gjort grusomheter på begge sider og vet at ingen var uskyldige i den konflikten. Kvinnene av den generasjonen, derimot, er langt mindre tilgivende. De mistet sine kjære og bærer på et visst sinne som er ført videre til neste generasjon.

Ayla Gürel

Ayla Gürel, som jobber på PRIO med fokus på eiendoms-problemene, var som tyrkisk-kypriot i utgangspunktet for en gjen-forening av øya. Nå ser hun alle vanskelighetene dette vil medføre.

- Forskjellene mellom de to sidene er store og hele saken er så komplisert. Jeg tror at hvis det skal bli en avtale, må en tredjepart være involvert i samtalene. De to partene vil ikke kunne komme til enighet på egen hånd. Regjeringen i sør ser på dette som et problem de har med Tyrkia og det er et slagord for øyeblikket "løsning for Kypros av kyprioter", men kan det skje? Jeg er usikker.

Hva med de forrige forhandlingene frem til folkeavstemningen 2004? Her stemte Nord for en gjenforening, mens Sør avviste det. Likevel ble Sør Kypros tatt inn i EU, til tross for den omstridte grensen. Tror du dette har komplisert situasjonen?

- Det var galt av EU å gi Sør-Kypros medlemskap før problemene var løst. Annan-planen, som var grunnlaget for de mislykkede forhandlingene, var allment akseptert av den tyrkisk-kypriotiske befolkningen, som de følte var ganske rettferdig.
- Folk her har fortsatt et desperat ønske om en løsning slik at de kan bli en del av resten av verden og frigjøre seg fra avhengigheten av Tyrkia. De ønsker å styre seg selv, og nå er det mer snakk om en deling enn om det skulle være en sammenslutning eller en konføderasjon.
- Kanskje er det ingen dårlig idé å undersøke dette nærmere. Det kan hende at folk innser at en fullstendig atskillelse innebærer like mange problemer som må løses, og kanskje er det enda mer komplisert. Uansett hvordan det går er det en vanskelig vei fremover på Kypros. Alle spørsmål er så komplekse og folk sier ofte at jo mer de vet jo mindre forstår de.

Hva med eiendomsproblemene og avgjørelsen i Orams-saken?(se faktarute)

- Jeg hadde forventet at dette skulle bli resultatet, men jeg ble likevel litt overrasket over hvor lett retten syntes å ta det. For en tid kan avgjørelsen ha en negativ effekt på eiendomsmarkedet her, som er ganske labert fra før, men saken vil gå tilbake til Court of Appeals i England, så vi har ennå ikke sett slutten på dette.

I 2004 ble et britisk par, David og Linda Orams, tatt til retten av en greskkypriot fra sør på øya, som la krav på eiendommen de hadde kjøpt på Nord-Kypros, med henvisning til "pre-74 rettigheter". En greskkypriotisk domstol fant i favør av Mr Apostolides og beordret huset revet, og paret til å betale erstatning eller miste huset sitt i Storbritannia. Det hele fikk store overskrifter i britisk presse da Cherie Blair QC, menneskerettighetsadvokat og kona til tidligere statsminister Tony Blair, tok saken og vant i High Court i London. Greskkyprioten anket til ECJ (European Court of Justice), som kom med sin avgjørelse den 28. april i år, hvor Mr. Aporstolides krav til eiendommen ble opprettholdt, og dessuten rettighetene til en greskkypriotisk rett til å bestemme over eiendomsproblemer i nord, og at en avgjørelse i et EU-medlemsland kan håndheves i et annet. Orams tar nå saken tilbake til appellretten i Storbritannia.

Hva med alle de forskjellige former for skjøter? Leser du på internett ser det ut til at den tyrkisk-kypriotiske regjeringen står som garantist for land, og at det dermed bør være ganske trygt å kjøpe eiendom her?

- Informasjonen på ulike web-sider kan være svært misvisende. Hele tomte-problemet er svært komplekst, og selv om regjeringen sier de garanterer for tomtene, er dette lettere sagt enn gjort. Intensjonene deres kan være gode, men i virkeligheten kan dette løftet bli vanskelig for dem å holde. De eneste trygge skjøtene er Pre 74 tyrkisk eller utenlandske, fordi det ikke er noen uenighet om disse landområdene. Mitt råd til folk er ikke å kjøpe tidligere eid gresk-kypriotisk land.

Hva med i Sør? Folk synes å kjøpe der uten å bry seg for mye, men det må være omstridt land der også. Ikke minst med Larnaca og Paphos som hadde store tyrkiske befolkningsgrupper før 1974?

- Selvfølgelig er det det. Faktisk er hele landspørsmålet på Kypros et stort rot. I Sør ble folk gitt tidligere tyrkisk-eid land og eiendommer, men regjeringen står fortsatt som eier av land. I Nord ble gresk-eid land gitt som kompensasjon for tapt land og eierskapet ble i de fleste tilfeller overført til den nye eieren.

Nord Kypros er økonomisk helt avhengig av Tyrkia, men nå med Tyrkia's forhandlinger om EU-medlemskap, vil ikke dette legge press på dem for å få situasjonen løst?

- Vel, Kypros er ikke det eneste problemet som hindrer Tyrkia med hensyn til EU-medlemskap, men samtalene er definitivt farget av hele Kypros-problemet, så dette kan absolutt sette press på dem.

Så, på et personlig plan, har du håp om at det er en løsning i sikte?

- Nei, jeg beklager å måtte si at jeg ikke har mye håp. Jeg tror at en gjenforening blir vanskelig nå på grunn av alle problemene som må overvinnes. Og etter folkeavstemningen og ja-stemmene i Nord i 2004, har avstanden mellom de to sidene blitt større. Å bygge bro over dette gapet kan bli for vanskelig. Så, med andre ord, jeg føler meg ganske pessimistisk.

Har du kommentarer eller spørsmål angående denne saken, gå til vårt nye Forum http://www.ipb-magazine.com/nb/forum