Oljebryting og tyrkiske bad

På grunn av det enorme området det osmanske riket dekket, består det moderne Tyrkia av en sammensmelting av mange kulturer, både østlige og vestlige.

Av Mike Stock

Etter sammenbruddet av osmansk styre, forsøkte den nydannede tyrkiske republikken å samle folk innen sine nye grenser til en slags tyrkiskhet. Dette tvang de forskjellige etniske gruppene til å blande seg med hverandre både etnisk og kulturelt med sikte på å produsere en "tyrkisk" nasjonal og kulturell identitet.

Hamam
En del av tyrkisk hverdagsliv har blitt synonymt med landet, nemlig tyrkiske bad. Men Hamam, som de er kjent som i Tyrkia, er mer enn bare et sted å rense kroppen, og er nært knyttet opp mot muslimsk renslighetskultur.

Tradisjonen med tyrkisk bad strekker seg langt tilbake, til en tid da tyrkerne kom i kontakt med romerske og bysantinske sivilisasjoner, som hadde egne badetradisjoner. Disse variantene ble kombinert til det vi kjenner som de tyrkiske bad.

Det tyrkiske bad var, og er fortsatt enkelte steder, mye mer enn bare et sted å rense kroppen. Det var nært knyttet til hverdagen, og ble et sted hvor folk i alle aldre og av enhver rang, inkludert kvinner, men da selvfølgelig til separate tider, kunne komme fritt og feire viktige anledninger, for eksempel barns fødselsdager, eller brudens bryllupsbad, som begge deler ville være komplett med både musikk og mat.

Tyrkisk kaffe
Kaffe ble introdusert til det ottomanske riket i det femtende århundre og har blitt en viktig del av landets kultur.

Utstyret som kreves for å forberede tyrkisk kaffe består av et kokekar med smal topp, en teskje og en kokeenhet. Ingrediensene inkluderer finmalt kaffe, muligens kardemomme, vann og sukker, hvis nødvendig, og serveres i en liten kopp.

Tradisjonelt ble kaffen drukket ved at man holdt koppen med fingertuppene eller ved å plassere den i en metallbeholder med håndtak.

Kjelen er tradisjonelt laget av kobber med trehåndtak, og størrelsen må være nær den totale mengden som er nødvendig, Å bruke for stor kjele fører til at det meste av skummet blir sittende fast på innsiden.

Religion
Hovedreligion i Tyrkia er muslimsk, selv om landet har vært sekulært siden etableringen av den nye staten under ledelse av Kemal Ataturk. Det er også minoritetsgrupper av armensk apostolisk, gresk ortodokse, kristne og jøder.

Tradisjonell musikk
Tyrkisk musikk er en rik blanding påvirket av det enorme området som ottomanske riket dekket og omfatter påvirkninger fra Europa, Asia og Midtøsten.

Tradisjonell musikk kan deles inn i to hovedkategorier; klassisk musikk og folkemusikk. Klassisk var musikken for det høyere lag i samfunnet, mens folkemusikk var for befolkningen på landsbygda.

Du kan videre dele folkemusikken i to karakteristiske kategorier; musikk som er ledsaget av sang kalles "turku", og musikk generelt uten ord, eller dansemusikk, kalles Halay.

Hver region i Tyrkia har sine egne spesielle folkedanser og kostymer.

Tyrkisk bryting
Yagli Gures, som på norsk skulle bety "oljebryting", er en tyrkisk nasjonalsport som har vært populær siden 1362, og er blant de eldste kontinuerlige sportskonkurransene i verden.

Deltakerne, og da kun menn, konkurrerer med bar overkropp iført skinnbukser, alt smurt inn med olje. Her er alt tillatt, og stilen med de oljeinnsmurte skinnbuksene stammer fra janitsjarene, en elitegruppe som var sultanens voktere.

Hvert år avholdes konkurranser nær byen Edirne, på et stadion som ligger på det gamle stedet hvor sultanens palass lå, og den tyrkiske presidenten kroner selv vinneren den siste dagen.

Arrangementet holdes over tre dager, og det konkurreres samtidig i elleve klasser, som spenner fra skolebarn til førti år gamle mestere.

Hvis en vinner ikke utpeker seg på slutten av kampen, avgjøres det hele ved "sudden death". Det er få forbudte grep, så her kan man dra i hverandres bukser så mye man vil.

Har du kommentarer eller spørsmål angående denne saken, gå til vårt nye Forum http://www.ipb-magazine.com/nb/forum