Utgaver: 
Søk
Seiltur gjennom historien
Av Peter Sommer, tekst og foto
Enkelte steder stuper bratte kalksteinsklipper rett i sjøen, andre steder strekker furuskogkledde halvøyer seg ut som slyngete fingre og skjuler et vell av gylne strender, dype bukter og bitte små øyer. Med en slik imponerende bakgrunn kan jeg ikke tenke meg en bedre måte å se Tyrkia og utforske landets kultur på, enn å sette seil på en gulet.
Istedenfor alt maset med å pakke, pakke ut og skifte fra hotell til hotell, reiser du i stedet i luksuriøs stil. Kanskje det som betyr mest for meg er at seiling var den viktigste måten å reise på i antikken. Når du følger i kjølvannet av de gamle sjøfarerne, virker det som de siste 2000 årene bokstavelig talt oppløses i bølgene.
En ivrig sjømann, den berømte skuespiller og historiefortelleren Peter Ustinov skrev en gang:
"Havet skaper et innblikk i historien. Du blir konfrontert med nettopp det samme skue som møtte Caesar's øyne, og Hannibal's ... langs den magiske kysten av Tyrkia gjenoppdager du hvordan verden var da det var tomt ... da gleden var noe så enkelt som å komme opp om morgenen ... og hver dag er en oppdagelsesreise".
Fra 2 til 12 lugarer
Gulets er virkelig fartøyet å foretrekke for å kunne utforske den tyrkiske kysten. Båtene er håndlagde på lokale skipsverft mellom Bodrum og Fethiye, og opprinnelig ble de bygget av trevirke fra lokale skoger som furu og seder. I dag brukes mer holdbart trevirke, som for eksempel mahogni eller teak, som gir båtenes interiør et mørkere, rikere preg. Spaserer du rundt i noen av de travle havnene på Middelhavskysten, vil du se at disse karakteristiske båtene finnes i en rekke standarder og størrelser, fra grunnleggende design bare 18m lange, til supre 35m lange luksusbåter med bad i glitrende marmor. Med fra to til tolv lugarer, kan de ta i mot alt fra små familier til store grupper.
Båtene pleier å ha et mannskap bestående av kaptein, kokk, og en eller to dyktige sjøfolk, som gjør alt det harde arbeidet og tillater dermed passasjerene å slappe av med stil. De fleste gulets har en romslig salong, et stort bakre dekk der måltidene blir servert, og solsenger på taket på fronten.
De fleste opererer hovedsakelig med motor, men noen er også bygget for riktig seiling. Når seilene heises og motoren slås av, hører du det samme lydsporet som Odyssevs i Homers Odysseen, lyden av bølger som slår mot skipssiden, og vinden som rusker i seilene.
Tilbake til naturen
Det karakteristiske ved et gulet-cruise er følelsen av å vende tilbake til naturen og forståelsen for de enkle ting: den rene friske luften, stjerneklare kvelder, tid til å rusle omkring og tid til å lese. Å svømme i det turkise, krystallklare vannet på denne kysten, er selvfølgelig et av de hyppige høydepunktene, og det er vanligvis windsurfing, kajakk- og snorkling-utstyr tilgjengelig for de litt mer energiske og eventyrlystne.
Tyrkiske delikatesser
En av de største gledene om bord er maten. Her er det fokusert på enkle, men utrolig ferske lokale råvarer. Bare å se grønnsakene og de andre produktene bli tatt ombord på begynnelsen av et cruise er nok til å gjøre noen og enhver sulten. Opp landgangen bæres kasser med skinnende paprika og auberginer; poser med bønner, alle former, størrelser og farger, og en kavalkade av alt mulig søtt og saftig - sesongbestemt frukt fra kirsebær og jordbær, til meloner og fiken.
Bare fordi dette er på en båt, betyr ikke at maten er kjedelig. Selv ut fra den minste bysse kan kokken på en gulet varte opp med en variert meny av tradisjonelle tyrkiske delikatesser fra sigara borek (hvit ost og urter i Filo pastry), og imamen bayildi (en berømt aubergine-rett), til biber dolma ( fylt paprika). Fortøyd for natten i en fredelig bukt, skal det mye til å slå fersk fanget fisk grillet på bestilling i baugen av båten.
Myter og arkeologi
Men med en så lang kyst, hvor skal du velge å seile? To områder er særlig mine favoritter. Første er den gamle regionen Lycia, en kjempestor bule ut i Middelhavet på Tyrkias buk. Beliggende mellom Fethiye og Antalya, er dette et område fylt av myter og arkeologi.
Her, bak de skyhøye Taurusfjellene, utviklet det seg en særegen kultur og et sterkt uavhengig folk. Deres graver med sin spesielle arkitektur, ulikt noe annet i verden, er fortsatt å finne i de engang så velstående havnene.
Dette var det sagnomsuste landet til Chimaera, et fryktet monster fra gresk mytologi, beskrevet av Homer:
"Hun var av guddommelig rase, ikke menn, forparten en del av en løve, bakparten en slange, og i midten en geit, med en fryktinngytende pust av flammende ild."
Legenden har sannsynligvis sin opprinnelse i et spesielt område høyt oppe i åsene. Et hellig sted gjennom uminnelige tider som var den viktigste helligdommen i havnebyen Olympus. Her springer flammene opp fra bakken, et fenomen som kommer fra en underjordisk lomme med naturgass som spontant antennes ved kontakt med luften på utsiden.
Ottomansk festning
Ikke bare er et gulet-cruise den beste måten å utforske kysten på, noen ganger er det den eneste måten. Selv i dag, er det små landsbyer som bare er tilgjengelige fra sjøsiden. En svært spesiell plass er den søvnige lille landsbyen Kale, på sørspissen av Lycia. Bak noen få pirer hvor små fiskebåter ligger og skumper borti hverandre, reiser det seg en falleferdig rekke hus laget av gamle steiner.
Hele scenen domineres av en mektig ottomansk festning bygget for 550 år siden for å overmanne de kristne ridderne fra Rodos og sikre den viktige sjøveien mellom Konstantinopel og Jerusalem. Slottet var imidlertid en etternøler. 1800 år tidligere lå en liten by som het Simena her. Byens lille teater gjenstår, og over hele landsbyen ligger graver som er hugget inn i fjellet, med sarkofager som er tre meter høye. Utsikten fra toppen av fortet er rangert som en av de fineste i Middelhavet.
Økende turistindustri
Et annen flott område for seiling er sørsiden av Caria mellom Bodrum og Fethiye. Det var her gulet-cruise først ble populært, takket være en skribent ved navn Cevat Şakir Kabaağaçlı, nå regnet som foregangsmann for Mavi Yolculuk eller Blue Cruise. Sent i eksil til Bodrum i 1920 på grunn av en artikkel han hadde skrevet, fant han enorm glede i å utforske omkringliggende bukter i lokale fiskebåter. Hans enkle turer ga startskuddet til det som nå er en stor og økende turistindustri.
Vår eller høst
Gjennom å seile på denne strekningen av kysten i dag, kan du oppleve en herlig blanding av arkitektoniske og historiske underverk: de utsøkte tempelgravene i Caunos, hugget inn i en klippe av steinhoggere dinglende i rep, monumentene på Knidos, berømt for Praxiteles' statue av Afrodite , den første kvinnelige nakenstatuen i historien, og Halicarnassus, stedet for det berømte mausoleet, et av de syv gamle underverkene i verden.
Hvis du har lyst til å seile og utforske noen av verdens fineste gamle underverk, er sen vår eller høst den beste tiden å dra. En fantastisk flora av ville blomster pryder de gamle områdene fra starten av april, men havet er fortsatt kjølig på denne tiden. Fra midten av mai har sjøen derimot en behageligere temperatur. Men i september og oktober, etter at den verste sommervarmen har avtatt, er Middelhavet perfekt for rolig badeliv.
Profil:
I 1994 vandret forfatteren av denne artikkelen,Peter Sommer, 3600 kilometer gjennom Tyrkia i fotsporene til Alexander den Store. På veien ble han vilt forelsket i landet, dets gamle sivilisasjoner, og folket. Som arkeolog og produsent av dokumentarprogram har Peter gjort flere anerkjente Tv-serier for BBC, inkludert den prisbelønte "Tales from the Green Valley". Han driver nå Peter Sommer Travels, som spesialiserer seg på kulturelle turer og gulet-cruise i Tyrkia og Hellas. www.petersommer.com
Har du kommentarer eller spørsmål angående denne saken, gå til vårt nye Forum http://www.ipb-magazine.com/nb/forum
Tyrkia 2009