Tyrkisk historie i kortversjon

Det vi i dag kjenner som Tyrkia, var en gang sentrum i det store osmanske, eller ottomanske riket, som i sin glanstid spente over tre kontinenter og dekket det meste av Sørøst-Europa, Midtøsten og Nord-Afrika.

Av Mike Stock

Det osmanske imperiet var sentrum for handel og politikk mellom øst og vest gjennom seks århundrer, med Konstantinopel (nå kjent som Istanbul) som hovedstad. Denne byen var en gang hovedsete for det bysantinske riket, til den ble erobret av sultan Mehmet II i 1453.

Gullalderen for den osmanske ekspansjonen var under sultan Suleyman den store (1520-66). I løpet av denne tiden, nådde imperiet høyden av suksess, så vel militært som kunstnerisk. Gjennom erobringer i denne perioden avanserte det osmanske riket inn i Sentral-Europa og i hele den arabiske delen av det gamle islamske kalifatet. Erobringen av den arabiske verden brakte med seg rikdom og makt.

Imperiets tilbakegang ble forårsaket av sultanenes manglende evner til å styre og dermed tap av makt. Som et resultat ble de sentrale myndighetene svake, og mistet kontrollen over det meste av provinsene, som så ble tatt over av lokale herskere.

Det osmanske riket kjempet på tysk side under første verdenskrig, som endte med tap og fullstendig kollaps. Dette ble etterfulgt av at allierte styrker, inkludert Hellas, tok kontroll over store deler av det som nå er Tyrkia.

Tyrkisk nasjonalistiske styrker begynte snart et motangrep, og i løpet av de neste 3 årene hadde de gjenvunnet kontroll over territoriene som ble holdt av grekerne, og samtidig inngått avtaler med Italia, Frankrike og Storbritannia om å få kontroll over de resterende områdene.

Det moderne Tyrkia ble skapt fra restene av det sammenraste imperiet i 1923 gjennom ledelse av Mustafa Kemal Atatürk, en gåtefulle nasjonalistisk revolusjonær, som også ble den første presidenten i den nye nasjonen.

I det neste tiåret tok landet en mer vestlig kurs gjennom reformer som inkluderte opphør av religiøse og andre titler, nedleggelse av islamske domstoler og utskifting av islamsk lov med sekulær lovgivning etter sveitsisk modell. Man anerkjente dessuten full likestilling mellom kjønnene og fulle politiske rettigheter for kvinner.

I 1934 kom en språkreform, iverksatt av den nylig etablerte tyrkiske språkforeningen, som betød utskifting av det osmansktyrkiske alfabetet med en ny tyrkisk versjon basert på det latinske alfabetet;

En ny lov som blant annet forbød bruk av fez, et tradisjonelt muslimsk hodeplagg, ble innført, sammen med innføringen av familienavn.

I dag er Tyrkia fortsatt et knutepunkt mellom øst og vest, med sine sekulære prinsipper men muslimske religion.

Landet har vært i forhandlinger om å bli med i EU, et lenge uttrykt ønske om å bli mer integrert med Vesten, og som igjen kan spores tilbake til reformene som kom under Kemal Ataturk i 1920-årene.

Har du kommentarer eller spørsmål angående denne saken, gå til vårt nye Forum http://www.ipb-magazine.com/nb/forum